Ikke i mål ennåmen ikke tilbake til start heller

01Utkast til sluttrapport

Dette ser primært ut som en system-/overgangssak ved avslutning av oppfølgingstiltak. Arbeid er fortsatt sluttmålet, men ordinært arbeid er ikke oppnådd ved avslutning. Hovedvekten bør derfor ligge på hva som faktisk er forsøkt, hva deltaker har vist i arbeid/praksis, hva som fortsatt må avklares, og hva som er et realistisk neste steg uten at saken skyves over i «aktivitet for aktivitetens skyld».

Dette er et arbeidsutkast, ikke vedtak, journaltekst eller formell dokumentasjon. Kvalitetssikre og tilpass til lokale rutiner før bruk.

1. Kort oppsummering av tiltaksløpet

Deltaker har gjennomført oppfølgingstiltak med arbeidsrettet aktivitet i bruktbutikk tre dager per uke. Målet har vært å undersøke om deltaker kan nærme seg ordinært arbeid innen butikk, renhold eller enkel servicejobb, og samtidig avklare kapasitet, stabilitet, arbeidsutførelse og behov for videre støtte.

I perioden har deltaker prøvd praktiske butikkoppgaver som varepåfylling, sortering, rydding i butikkmiljø og enkel kundekontakt. Oppgavene har vært utvidet gradvis, og det har vært jevnlig oppfølging fra veileder samt dialog med arbeidsleder om fungering og videre muligheter.

Deltaker har vist stabilt oppmøte innen avtalt omfang, god samarbeidsvilje og positiv utvikling i enkle og oversiktlige butikkoppgaver. Deltaker beskriver selv at perioden har gitt mer tro på egen arbeidsevne. Det er likevel ikke inngått avtale om ordinær ansettelse ved avslutning av tiltaket.

2. Status ved avslutning

Arbeid/opplæring/utdanning oppnådd: Nei.

Ved avslutning er deltaker ikke i ordinært arbeid, opplæring eller utdanning. Deltaker har imidlertid opparbeidet relevant arbeidserfaring fra butikkmiljø og har fått bedre grunnlag for å vurdere videre retning. Arbeidspraksisen har gitt nyttig informasjon om hva deltaker mestrer, hva som krever videre støtte, og hva som bør prøves før ordinær ansettelse kan vurderes som realistisk.

Deltaker har fungert best når arbeidsdagen har hatt tydelige oppgaver, forutsigbare rutiner, faste kontaktpersoner og begrenset krav til selvstendig prioritering i travle perioder. Tre dager per uke har fungert stabilt. Videre økning i arbeidstid bør prøves gradvis og med tydelige evalueringspunkter.

3. Hva deltaker har vist i perioden

Ressurser og fungering:

• møter stabilt innen avtalt omfang
• samarbeider godt med arbeidsleder og veileder
• tar imot veiledning og korrigering på en konstruktiv måte
• gjennomfører praktiske oppgaver når rammene er tydelige
• har utviklet større trygghet i butikkmiljø
• viser motivasjon for videre arbeid innen butikk, renhold eller enkel service
• er fleksibel nok til å vurdere flere innganger mot arbeid, ikke bare butikk

Dette taler for at arbeid fortsatt er et relevant sluttmål. Samtidig viser perioden at veien videre bør være gradvis og konkret, med vekt på arbeidsevne i praksis, ikke bare motivasjon eller ønske.

Områder som fortsatt må utvikles eller avklares:

• selvstendighet i tempo og prioritering
• evne til å håndtere flere oppgaver samtidig
• trygghet i kundesituasjoner når det blir travelt
• stabilitet ved eventuell økning fra tre dager per uke
• om deltaker kan stå i mer ordinære krav over tid uten tett støtte
• hvilken type arbeidsmiljø som gir best sjanse for jobb, ikke bare mestring

Det er særlig viktig at neste steg ikke bare blir en ny arbeidsarena med lavt krav, men en mer ansettelsesnær arbeidsrettet inngang der arbeidsgiver tidlig kan vurdere om deltid, tilkalling, vikariat eller ordinær ansettelse på sikt kan være aktuelt.

4. Hvorfor arbeid ikke er oppnådd nå

Arbeid er ikke oppnådd ved avslutning fordi deltaker fortsatt har behov for videre utvikling og avklaring før ordinær ansettelse vurderes som realistisk. Deltaker har vist positiv utvikling, men arbeidsgivers vurdering er at det per nå gjenstår for mye knyttet til selvstendighet, arbeidstempo, prioritering og trygghet i travle kundesituasjoner.

Det er også usikkert om deltaker kan øke arbeidstid uten at kvalitet, stabilitet eller mestring påvirkes negativt. Dette bør ikke tolkes som at arbeid ikke er mulig, men som at overgangen til jobb bør skje gjennom et tydeligere og mer målrettet neste steg.

Deltakerens erfaring fra bruktbutikk har verdi som dokumentasjon og referansegrunnlag, men har ikke alene gitt tilstrekkelig grunnlag for ansettelse. Videre løp bør derfor bygge på erfaringen, men samtidig stille tydeligere spørsmål:

• Hva slags arbeidsoppgaver kan deltaker utføre selvstendig?
• Hvilket tempo tåler deltaker over tid?
• Hvor mange dager/timer per uke er realistisk som start?
• Hvilken type arbeidsgiver kan ha reell mulighet for deltid, tilkalling eller fast deltidsstilling?
• Hvilken støtte må være på plass for at arbeidsgiverkontakt skal bli trygg og realistisk?

5. Vurdering av videre arbeidsevne og jobbspor

Deltaker vurderes å ha et videre arbeidspotensial, særlig innen praktiske oppgaver med tydelig struktur. Mest realistiske retninger videre er:

1. Butikk med tydelige rutiner — Aktuelt dersom arbeidsoppgavene er avgrenset, for eksempel varepåfylling, rydding, enkel kundeservice og lager-/bakromsoppgaver. Det bør ikke legges opp til en rolle med høyt tempo, mye selvstendig prioritering eller stort ansvar for kasse/kundesituasjoner fra start.
2. Renhold eller enkel service — Kan være aktuelt dersom deltaker trives med praktiske oppgaver og tydelige rutiner. Dette kan gi mer forutsigbare arbeidsoppgaver enn butikk, men krav til tempo, selvstendighet, transport og arbeidstid må vurderes nøye.
3. Kombinert service-/driftsnært arbeid — Enkle oppgaver innen kantine, service, rydding, varehåndtering eller praktisk drift kan være aktuelt hvis arbeidsgiver kan gi tydelig opplæring og realistisk vurdering av jobbmulighet.

Det bør ikke anbefales en tilfeldig ny praksisplass kun for aktivitet. Neste arbeidsrettede inngang bør ha tydeligere ansettelsesnærhet enn tidligere: mulighet for referanse, attest, arbeidsgivers konkret vurdering og eventuelt overgang til deltid, tilkalling eller vikariat dersom deltaker fungerer godt nok.

6. Deltakers egen kommentar

Deltaker sier at praksisen har gitt mer tro på egen arbeidsevne og ønsker å fortsette mot butikk eller renhold. Deltaker opplever at tre dager per uke fungerer, men er usikker på om fulltid er realistisk nå.

Denne kommentaren bør kontrolleres med deltaker før rapporten ferdigstilles, slik at deltakers stemme blir riktig gjengitt og ikke tolket for sterkt.

7. Anbefaling ved avslutning

Det anbefales at ansvarlig veileder vurderer videre arbeidsrettet oppfølging med mål om gradvis overgang mot deltidsarbeid eller en mer ansettelsesnær arbeidsutprøving. Målet bør ikke være «mer praksis» i generell forstand, men en konkret inngang til ordinær arbeidsplass der deltaker kan få dokumentert erfaring, referanse og realistisk vurdering av jobbmulighet.

Neste steg bør inneholde:

• konkret mål for arbeidstid, for eksempel videreføring av tre dager per uke som startnivå
• plan for eventuell gradvis økning i timer/dager
• tydelige arbeidsoppgaver som kan evalueres
• fast kontaktperson hos arbeidsgiver
• avklart oppfølgingsansvar mellom NAV, eventuell tiltaksarrangør og arbeidsgiver
• evalueringspunkt etter kort tid, for eksempel etter 2–4 uker
• tydelig vurdering av om arbeidsstedet faktisk kan være vei mot jobb, ikke bare aktivitet

Dersom det åpnes for ny arbeidsgiverkontakt, bør deltaker involveres aktivt i valg av retning. Deltaker ønsker helst butikk, men er åpen for renhold/service dersom det gir jobbmulighet. Denne fleksibiliteten bør brukes positivt, men ikke slik at deltaker presses inn i et spor som ikke gir realistisk mulighet for stabil jobb.

02Systemvurdering / Plan B-C

Vurdering av tiltakstreff

Oppfølgingstiltaket ser ut til å ha gitt nyttig avklaring og utvikling, men har ikke vært tilstrekkelig for overgang til arbeid innen avslutning. Saken peker ikke mot at arbeid som mål bør forlates, men mot at neste steg må være mer presist og ansettelsesnært.

Deltaker ser ut til å ha hatt nytte av tett oppfølging og gradvis oppgaveutvidelse. Samtidig er det risiko for at deltaker faller mellom tiltak og ordinært arbeid dersom avslutningen ikke følges av en konkret plan. Hovedrisikoen er at deltaker står igjen med positiv praksiserfaring, men uten tydelig vei videre, arbeidsgiverkontakt eller avklart støttebehov.

Plan A — anbefalt hovedspor

Videre arbeidsrettet oppfølging mot deltidsarbeid eller ansettelsesnær arbeidsutprøving innen butikk, renhold eller enkel service. Plan A bør bygge direkte på det som har fungert:

• start på tre dager per uke
• tydelige praktiske oppgaver
• forutsigbar kontaktperson
• gradvis økning av krav
• arbeidsgiver som kan gi referanse og vurdere reell jobbmulighet

Plan A bør også ha tydelige stoppunkter: dersom deltaker ikke tåler økt tempo, flere oppgaver eller mer selvstendighet, må dette dokumenteres konkret og brukes i videre vurdering.

Plan B — hvis direkte arbeidsgiverkontakt ikke er realistisk umiddelbart

Kort overgangsfase med strukturert forberedelse før ny ekstern arbeidsarena. Dette kan være aktuelt dersom deltaker trenger mer trygghet, tydeligere CV-/intervjuforberedelse eller bedre avklaring av hvilken retning som er mest realistisk. Plan B bør ikke bli en lang pause fra arbeidsretting. Den bør ha kort varighet og konkret innhold:

• oppsummere hva deltaker mestrer fra bruktbutikk
• lage enkel kompetanseprofil basert på praktiske oppgaver
• avklare hvilke arbeidstider og oppgaver deltaker kan stå i
• forberede deltaker på arbeidsgivers forventninger
• identifisere 1–2 realistiske arbeidsgivertyper, ikke nødvendigvis navngitte arbeidsgivere

Plan C — hvis stabilitet eller kapasitet svekkes

Dersom økt krav fører til redusert oppmøte, lavere mestring eller tydelig funksjonsfall, bør ansvarlig NAV-veileder vurdere om saken trenger ny avklaring av kapasitet, mer tilrettelegging eller et annet oppfølgingsspor. Dette bør ikke konkluderes nå, men være en tydelig beredskapsplan. Plan C kan være aktuelt dersom:

• deltaker ikke klarer å møte stabilt ved økt krav
• tre dager per uke viser seg å være øvre realistiske nivå over tid
• deltaker trenger tettere støtte enn ordinær arbeidsgiver realistisk kan gi
• arbeidsgivere vurderer at ansettelse ikke er realistisk selv med tilrettelegging

Hvem bør være rundt bordet

• deltaker
• ansvarlig NAV-veileder
• veileder fra oppfølgingstiltaket / tiltaksarrangør
• arbeidsleder fra bruktbutikk dersom samtykke foreligger og vurderingen kan deles
• eventuell ny arbeidsgiver hvis nytt ansettelsesnært løp planlegges
• eventuelt annen relevant støtteinstans dersom det finnes informasjon om helse/kapasitet som må håndteres av riktig instans

Risiko for å falle mellom stoler

Det er en moderat risiko for at deltaker faller mellom tiltak og ordinært arbeid dersom avslutningen ikke følges av en konkret plan. Deltaker har vist utvikling, men ikke nok til direkte jobb. Uten videre plan kan erfaringen fra bruktbutikk bli stående som en positiv, men ufullstendig aktivitet.

Faresignaler: ingen ansvarlig aktør tar eierskap til neste steg, bruktbutikkperioden avsluttes uten referanse eller konkret oppsummering, deltaker overlates til generell jobbsøking uten tilpasset arbeidsgiverstrategi, neste praksis/utprøving velges ut fra tilgjengelig plass ikke jobbmulighet, og det settes mål om fulltid for raskt til tross for at tre dager per uke er det dokumentert fungerende nivået.

Én konkret handling for å tette hull

Ansvarlig NAV-veileder bør innkalle til et kort avslutnings-/overgangsmøte med deltaker og tiltaksveileder, og eventuelt arbeidsleder fra bruktbutikk dersom deltaker samtykker. Målet bør være å lage en konkret videre plan med startnivå, realistisk arbeidsgivertype, oppfølgingsansvar og tidspunkt for neste vurdering.

03Kort formulering til deltaker

04Må avklares før bruk

• Sluttrapporten må tilpasses lokal rapportmal, kontraktskrav og rutiner for Oppfølging.
• Deltakers egen kommentar bør leses opp eller kontrolleres med deltaker før bruk.
• Arbeidsleders vurdering må bare brukes dersom den faktisk er innhentet og kan deles etter samtykke/lokale rutiner.
• Det bør avklares om bruktbutikken kan gi attest/referanse og en konkret oppsummering av oppgaver og fungering.
• Videre NAV-tiltak, oppfølgingsansvar eller eventuell arbeidsgiverdialog må avklares av ansvarlig NAV-veileder før det presenteres som plan.

05Kilder brukt / bør sjekkes videre

• NAV beskriver arbeidsrettet oppfølging som støtte til å komme i jobb eller fortsette i jobb, med vurdering av arbeidsevne, veiledning, muligheter for tilrettelegging, arbeidsrettede tiltak og oppfølging fra NAV-veileder.
• Tiltaksforskriften beskriver Oppfølging som bistand med sikte på å skaffe eller beholde arbeid, med mulig innhold som kartlegging, veiledning, råd og oppfølging.
• NAVs lokale beskrivelser av Oppfølging viser at tiltaket kan omfatte individuell veiledning, jobbsøkerprosess, arbeidsgiverdialog, hjelp til å finne egnet arbeidsplass og i noen tilfeller kortere jobbsmak/hospitering.