Dette er et arbeidsutkast, ikke vedtak, journaltekst eller formell dokumentasjon. Opplysninger, mål, programomfang og lokale vedtaksopplysninger må kvalitetssikres sammen med deltakeren og tilpasses kommunens system/mal før bruk.

Første integreringsplan / IP — oppstart

Saken er primært en utforsknings- og kvalifiseringssak ved oppstart. Poenget er ikke å vente med arbeidsrettingen til deltakeren «kan nok norsk». Den første planen skal allerede vise hvordan språk, kartlegging og arbeidsrettede elementer henger sammen gjennom programmet, samtidig som den skiller tydelig mellom det som skjer nå og det som er planlagt senere.

1. Status og utgangspunkt ved oppstart

Bekreftet i input

• 39 år.
• Skal starte i kort introduksjonsprogram i Bergen.
• Norsk er på nybegynnernivå / under A1; opplæringen er ikke startet eller er helt i startfasen.
• Fullført videregående skole i hjemlandet.
• Seks års arbeidserfaring fra bakeriutsalg/matservice i utlandet.
• Ingen norsk arbeidserfaring er oppgitt.
• Ønsker arbeid i bakeriutsalg eller matservice og er åpen for dagligvare dersom oppgavene passer.
• Kan arbeide kveld og helg.
• Arbeidskapasitet i norsk arbeidsliv er ikke prøvd.
• Sluttmål for programmet er arbeid.

Må kartlegges videre

Stillingsbetegnelsen alene er ikke nok til å målrette programmet. Før første arbeidsgivernære aktivitet bør veileder og deltaker konkretisere hvilke av disse oppgavene som faktisk inngikk i de seks årene: kundeservice, kasse, salg over disk, enkel mattilberedning, bakerivarer, varepåfylling, mottak av varer, hygiene, renhold, åpning/stenging, ansvar, tempo og opplæring av andre. Eventuelle attester eller annen dokumentasjon bør også avklares.

2. Sluttmål, yrkesmål og norskmål

Sluttmål for introduksjonsprogrammet

Arbeid.

Konkret langsiktig yrkesmål

Ordinært arbeid i bakeriutsalg eller matservice.

Dagligvare kan brukes som et beslektet start- eller alternativspor dersom kartleggingen viser at deltakerens tidligere erfaring omfatter varer, kundeservice, mat eller driftsoppgaver, og deltakeren selv ønsker dette.

Det er viktig å holde nivåene fra hverandre:

• Yrkesmålet er jobbrollen deltakeren skal mot.
• Norsk, kurs, praksis og arbeidsgiverutforsking er virkemidler for å komme dit.

Norskmål

For deltakere med utdanning på videregående nivå eller høyere angir integreringsforskriften som veiledende minimum B1 i lytte-, lese- og skriveferdigheter og B2 muntlig. Norskmålet skal fastsettes individuelt og kan justeres etter faktisk progresjon.

For dette caset bør planen derfor skille mellom:

• formelt norskmål i planen: fastsettes med utgangspunkt i de veiledende nivåene over
• tidlige operative språkdelmål: først bygge A1/A2-funksjon i konkrete arbeidssituasjoner før og når arbeidsrettingen trappes opp

Eksempler på tidlig arbeidsnorsk: forstå korte beskjeder, kunne be om gjentakelse, forstå tid/vakt/pause, bruke ord for varer, mat og hygiene og klare helt enkle samtaler med kolleger og kunder.

3. Programvarighet og omfang

Deltakeren har oppgitt utdanning på videregående nivå. For nye 2026-løp kan programmet for denne gruppen vare inntil 12 måneder uten forlengelse. Den konkrete programvarigheten og start-/sluttdatoen må fastsettes i vedtaket og skal inn i den lokale integreringsplanen.

Programmet skal være helårlig og på fulltid med mindre en lovlig tilpasning gjelder. Dette testcaset mangler konkrete datoer og timeplan for alle programelementene; de skal derfor ikke diktes inn.

4. Planlagt programinnhold fra dag én

Den første integreringsplanen skal beskrive mer enn første uke. Nedenfor er et fasevis arbeidsutkast basert på informasjonen i caset.

Oppstart og måned 1–3 — språk, kartlegging og forberedelse til arbeidsretting

Hovedinnhold

• norskopplæring som hovedaktivitet
• opplæring i samfunnskunnskap etter gjeldende plan
• kurs i livsmestring
• foreldreveiledning dersom deltakeren har barn under 18 år — må avklares
• videre konkretisering av kompetanse og yrkesmål
• arbeidslivskunnskap og enkel arbeidsmarkedsutforsking knyttet til ønsket retning

Arbeidsrettet hensikt i denne fasen Arbeidsretting betyr ikke at praksis må starte med en gang. De første månedene skal brukes til å gjøre den senere aktiviteten målrettet: finne ut hva deltakeren faktisk kan fra før, hvilke arbeidsoppgaver hen ønsker å bygge videre på, hvilke språkhandlinger som trengs og hvilke lokale virksomheter som er relevante å undersøke.

Tidlig milepæl før opptrapping Før måned 4 bør det foreligge:

1. en konkret oppgaveliste fra tidligere arbeid,
2. 2–3 prioriterte arbeidsgiver-/bransjespor,
3. en enkel arbeidsnorsk-plan knyttet til disse oppgavene,
4. avklart hvilke typer arbeidsrettet aktivitet som er mest hensiktsmessige fra måned 4.

Fra måned 4 — minst 15 timer arbeidsrettet innhold per uke

For deltakere med videregående eller høyere utdanning og sluttmål arbeid skal arbeidsrettede elementer etter 2026-reglene utgjøre minst 15 timer per uke fra fjerde måned.

I dette testcaset planlegges første arbeidsrettede steg som:

• yrkes-/arbeidslivskurs eller annen strukturert arbeidsrettet aktivitet
• aktiv utforsking av lokale arbeidsgivere og arbeidsoppgaver
• forberedelse til en konkret arbeidsgivernær arena
• fortsatt norskopplæring parallelt

Arbeidsrettet innhold er ikke synonymt med praksis. Kravet kan oppfylles gjennom praksis, deltidsarbeid, korte yrkes-/bransjekurs, NAV-tiltak eller andre tiltak i eller nær arbeidslivet, eventuelt i kombinasjon.

Fra omtrent måned 5 — planlagt arbeidsgivernær aktivitet dersom riktig arena er funnet

Målet er å gå over i målrettet arbeidspraksis eller annen arbeidsgivernær aktivitet når arbeidsgiver, oppgaver og læringsmål er tilstrekkelig avklart. I dette testcaset er en realistisk modell omtrent to arbeidsrettede dager / ca. 15 timer per uke kombinert med fortsatt norsk/program tre dager per uke.

Dette er en planlagt fase, ikke en bekreftet praksisplass. Før oppstart skal partene avklare:

• konkrete arbeidsoppgaver
• dager/timer
• hvem som gir opplæring og følger opp
• arbeidsnorsk som skal trenes
• første evalueringsdato
• hva som skal vise progresjon
• om arenaen har en troverdig vei mot ordinært arbeid, referanse eller dokumentert erfaring

Praksis skal ikke brukes som gratis ekstra bemanning.

Senere i programmet — progresjon og overgang

Planen skal justeres ut fra det som faktisk observeres. Dersom deltakeren raskt mestrer oppgaver og språk, kan neste steg være mer ansvar, søknader eller lønnet arbeid. Dersom bakeri/kafé viser seg å kreve mer muntlig norsk enn det deltakeren rekker å utvikle tidlig, kan dagligvare, kjøkken/matproduksjon eller andre beslektede oppgaver brukes som brospor uten å viske ut det langsiktige yrkesmålet.

5. Arbeidsmarkedsutforsking som del av den første planen

Fordi sted og ønsket retning er kjent, er det nyttig å legge inn konkrete virksomheter allerede i førstegangsplanen. De er utforskingssteder, ikke lovnader om praksis eller jobb.

Baker Brun, Sletten Senter

Virksomhet verifisert lokalt – jobb/praksis ikke bekreftet.

Bakeriutsalg på Sletten Senter. Relevant fordi oppgitt arbeidserfaring ligger tett på bakeri/matservice. Deltakeren kan undersøke hvilke oppgaver nye medarbeidere starter med, hvor mye kundekontakt de ulike oppgavene har, arbeidstider og hvilket norsk som forventes.

Hva dette kan avklare: om bakeriutsalg faktisk matcher tidligere erfaring, og hvilke språkhandlinger som bør prioriteres i norskopplæringen.

Godt Brød Marken

Virksomhet verifisert lokalt – jobb/praksis ikke bekreftet.

Konkret bakeri/kafé i Bergen sentrum. Deltakeren kan undersøke forskjellen mellom utsalg, enkel matservice, rydding/renhold og kundearbeid.

Hva dette kan avklare: om den kundevendte delen av ønsket retning passer, eller om deltakeren heller bør prioritere produksjon/klargjøring.

MENY Sletten

Virksomhet verifisert lokalt – jobb/praksis ikke bekreftet.

Dagligvarebutikk på Sletten. Relevant som beslektet spor for ferskvare, bakeri, varearbeid og kundeservice.

Hva dette kan avklare: hvilke oppgaver som kan være realistiske før språket er sterkt nok for mer krevende kundedialog.

SPAR Eikeviken

Virksomhet verifisert lokalt – jobb/praksis ikke bekreftet.

Butikken har blant annet ferskvare, varmmat og nystekte bakevarer. Deltakeren kan undersøke oppgaver utenom kasse og hvor mye norsk som kreves i vare-, mat- og serviceoppgaver.

Hva dette kan avklare: om dagligvare kan være et realistisk første startspor uten å gi slipp på mat/bakeriretningen.

Obs Lagunen

Virksomhet verifisert lokalt – jobb/praksis ikke bekreftet.

Stor dagligvarearbeidsplass med flere funksjoner. Deltakeren kan undersøke varepåfylling, matrelaterte oppgaver, arbeidstider og hvilke inngangsoppgaver som finnes.

Hva dette kan avklare: om en større arbeidsplass gir flere realistiske startoppgaver enn et lite bakeriutsalg.

Hvordan utforskingen skal brukes

Deltakeren trenger ikke kontakte alle fem. Når norsk og støtte gjør det mulig, velges 2–3 steder som er realistiske å reise til. Første kontakt kan være enkel og utforskende:

Jeg har jobbet seks år med bakeri og matservice i hjemlandet. Nå lærer jeg norsk og skal etter hvert ha arbeidsrettet aktivitet. Kan jeg spørre hvilke oppgaver dere har, hva slags norsk som trengs, og om dere noen ganger tar imot personer i arbeidspraksis?

Et nei er ikke mislykket oppfølging. Det kan avklare språkkrav, oppgavetyper eller hvilke arbeidsplasser som er mer realistiske å undersøke videre.

6. Ansvar i planen

Deltaker

• delta i avtalt norskopplæring og øvrig program
• beskrive tidligere arbeidsoppgaver så konkret som mulig
• bidra til å velge hvilke arbeidsplasser/oppgaver som skal undersøkes
• øve på enkelt språk for arbeidsgiverkontakt når det er realistisk
• gi tilbakemelding på hva som oppleves relevant, vanskelig eller motiverende

Veileder/program

• ferdigstille integreringsplanen sammen med deltakeren
• kontrollere programvarighet, timeplan og at arbeidsrettet innhold fra måned 4 oppfyller kravene
• koble norskopplæring og arbeidsrettede mål
• hjelpe deltakeren med utforskende arbeidsgiverkontakt uten å love praksis
• følge opp arbeidsgiver formelt dersom et relevant spor åpner seg
• sikre tydelige mål, oppgaver og oppfølging før praksis eller annen arbeidsgivernær aktivitet starter

Opplæring / samarbeidspartnere

Når det er praktisk mulig bør norskopplæringen bruke ord, situasjoner og erfaringer fra arbeidsrettingen. Eventuell NAV- eller arbeidsgiveroppfølging legges inn når dette faktisk er aktuelt.

7. Kontrollpunkter og revidering

Planen skal ikke ligge urørt fram til programslutt. Forslag til kontrollpunkter:

Før måned 4: Er yrkesretningen konkret nok? Hvilke arbeidsoppgaver er dokumentert? Hvilke lokale innganger er undersøkt? Hva skal de 15 arbeidsrettede timene bestå av?

Før arbeidsgivernær aktivitet/praksis: Er arena, oppgaver, timer, språk-/læringsmål og oppfølging avklart?

Etter første periode på arbeidsplass: Hva fungerer? Hva krever mer språk/støtte? Er det realistisk å øke ansvar eller søke ordinært arbeid, eller bør spor/arena justeres?

Ved vesentlige endringer revideres planen.

8. Punkter som må fylles inn i kommunens formelle plan/vedtak

• startdato og planlagt sluttdato
• endelig programvarighet innen lovens ramme
• konkret ukentlig omfang/timeplan
• omfanget av opplæring i norsk og samfunnskunnskap
• individuelt fastsatt norskmål
• eventuell foreldreveiledning dersom relevant
• lokal informasjon om klagemuligheter
• eventuell dokumentasjon/godkjenning av medbrakt kompetanse

9. Prioritert retning

Plan A: bakeriutsalg / enkel matservice, fordi dette har sterkest kobling til dokumentert erfaring.

Plan B: dagligvare med vare-, ferskvare- eller driftsoppgaver dersom språkkravene i bakeri/kafé gjør det vanskelig som første arena.

Plan C: kjøkken/matproduksjon med mindre kundekontakt dersom kartleggingen viser at tidligere erfaring hovedsakelig var produksjon/klargjøring.

Disse er ikke tre praksisplasser som skal skaffes samtidig. De er hypoteser som den første planen skal gjøre mulig å teste systematisk.

Deltakerversjon

Målet med introduksjonsprogrammet ditt er arbeid. Du ønsker jobb i bakeri eller matservice, og du har seks års erfaring som vi skal bygge videre på.

Når du starter, er norsk hovedaktiviteten. Vi skal også finne ut mer om hvilke arbeidsoppgaver du kan fra før og hva slags jobb du ønsker.

Fra måned 4 skal minst 15 timer i uken være arbeidsrettet. Det kan være kurs, praksis, arbeid eller andre aktiviteter nær arbeidslivet. Norsk fortsetter samtidig.

Vi kan undersøke Baker Brun, Godt Brød, MENY Sletten, SPAR Eikeviken og Obs Lagunen. De er steder å lære mer om arbeidsoppgaver og språkkrav. Det betyr ikke at de har lovet jobb eller praksis.

Når vi finner en god arbeidsplass, lager vi tydelige oppgaver og mål før du starter. Vi vurderer planen underveis og endrer den hvis vi lærer at en annen vei passer bedre.

Kilder brukt

Offisielle kilder

• IMDi – maler for vedtak og integreringsplan
• IMDi – arbeidsrettede introduksjonsprogram
• IMDi – endringer i varighet fra 1. januar 2026
• Lovdata – integreringsforskriften §§ 27–28

Arbeidsgiverkilder

• Baker Brun – Sletten Senter
• Godt Brød – Marken
• MENY Sletten
• SPAR Eikeviken
• Obs Lagunen