Rotete CV?

Det begynte helt uskyldig. Du la til en jobb. Og en til. Og det kurset du tok i 2019 som kanskje var relevant. Og en overskrift du ikke var helt fornøyd med, men ikke orket å endre. Og plutselig er du på side to, halvveis inn på side tre, og CV-en din ligner mer på en bod enn et visittkort.

Problemet er ikke at du har gjort mye. Problemet er at du aldri har ryddet mens du gikk. De fleste CV-er som ser rotete ut, er egentlig bare CV-er som ble lagt til — men aldri redigert.

Og det er faktisk gode nyheter. Fordi det er mye lettere å rydde i noe som allerede finnes, enn å bygge noe fra bunnen.

Ingen leser alt

En arbeidsgiver bruker gjennomsnittlig 6–10 sekunder på en CV før de bestemmer seg for om de vil lese videre. De leter ikke etter alt du har gjort. De leter etter ett svar: er dette relevant for oss?

En rotete CV gjør det vanskelig å finne svaret. En ryddig CV gjør det lett. Og lett er det du vil at det skal være for noen som sitter med femti søknader og en kald kaffe.

Det er noe interessant med en rotete CV: den fører sjelden til at du sender færre søknader fordi den er dårlig. Den fører til at du ikke sender noen — fordi du ikke er stolt nok av den til å trykke send. Du vet at noe ikke er riktig, men du vet ikke hva, og så lar du den ligge.

Det er ikke latskap. Det er at du har god smak nok til å vite at noe er galt, men ikke verktøyene til å fikse det. De verktøyene er enkle — det handler om én ting: ta beslutninger om hva som skal inn og hva som skal ut, og så holde seg til dem.

Å ta noe ut av CV-en er ikke det samme som å slette det fra livet ditt. Det du tar ut eksisterer fortsatt — du kan ta det inn igjen til en annen jobb, i en annen kontekst, når det passer. CV-en er ikke sannheten om deg. Den er argumentet ditt til én spesifikk arbeidsgiver om én spesifikk jobb.

Det betyr at du kan — og bør — ha ulike versjoner for ulike typer jobber. Det er ikke uærlig. Det er å kommunisere tydelig i stedet for å dumpe hele arkivet på bordet og håpe at noen finner gullkornene selv.

Hva kan du trygt ta ut?

Jobber fra mer enn 10–15 år tilbake trenger ikke full beskrivelse. En linje med tittel og sted holder — med mindre de er direkte relevante for det du søker nå. Kurs og sertifikater ingen spør etter kan gå. Vage setninger som «ansvarlig for diverse oppgaver» bør enten skrives om til noe konkret, eller settes på båten — de tar plass uten å gi verdi. Og hobbyer og interesser er sjelden nødvendig med mindre de er direkte relevante.

Det som skal bli igjen er det som gjør at noen tenker: «denne personen kan bidra med noe vi trenger.»

Når alt er ryddet, er rekkefølgen enkel: kontaktinfo øverst. Gjerne en kort profiltekst på to-tre setninger. Deretter arbeidserfaring, nyeste først — med konkrete beskrivelser av hva du faktisk gjorde, ikke bare tittelen din. Så utdanning, kurs og språk. Ferdig.

Én side er ikke et krav. To sider er greit hvis du har mye relevant. Tre sider er nesten alltid for mye — det signaliserer at noen ikke har tatt vanskelige valg.

Og selve beskrivelsene? Prøv «så hva?»-testen. Ta ett punkt fra CV-en og still deg spørsmålet: «Så hva?» Kan du ikke svare på det — omskriv eller ta det ut. «Jobbet i resepsjon» gir ingenting. «Tok imot gjester, håndterte bookinger og løste daglige utfordringer i travel resepsjon» gir noe å bite i.

CV-verktøyet i Korno kan hjelpe deg å finne de riktige ordene — uten å drukne i adjektiver.

Åpne CV-en. Les hvert eneste punkt og spør: «Ville en arbeidsgiver brydd seg om dette?» Ikke «er dette sant?» — det er sikkert sant alt sammen. Men «bryr noen seg?» Det er en strengere test. Alt som ikke består testen, kan gå.

Resultatet blir kortere. Det er meningen. Mange synes det er litt ubehagelig å ta ting ut — det er som å si at det ikke teller. Men det er ikke det du sier. Du sier at det ikke er relevant her og nå. Det er noe helt annet. Og den CV-en du sitter igjen med, er faktisk enklere å sende med hodet hevet.

Se alle Korno-reiser →