Dine rettigheter
i arbeidslivet

Du har rett til skriftlig arbeidskontrakt uansett om du jobber deltid, midlertidig eller fast. Kontrakten skal inneholde stillingstittel, arbeidssted, arbeidstid, lønn og oppsigelsestid. Har du ikke fått den? Be om det skriftlig — arbeidsgiveren er lovpålagt å gi deg én.

Sjekk alltid: Er stillingsprosenten riktig? Er lønnen det dere avtalte? Er oppsigelsestiden oppgitt?

Som hovedregel er alminnelig arbeidstid maks 9 timer per dag og 40 timer per uke (37,5 timer er vanlig i avtaler). Noen arbeidsplasser har turnus, skift eller gjennomsnittsberegning. Overtid skal pålegges eller avtales og betales med minst 40% tillegg.

Du har rett til pause når arbeidsdagen er over 5,5 timer. Ved 8+ timers dag: minst 30 minutters pause. Nattarbeid og søndagsarbeid er regulert — ikke all nattarbeid er tillatt uten særlig grunn.

Les mer: Arbeidstilsynet om arbeidstid →

Norge har ikke én generell minstelønn for alle jobber. I noen bransjer er tariffavtaler allmenngjort — da gjelder minstesatsene lovfestet for alle arbeidstakere i bransjen, også dem som ikke er fagorganisert. Bransjer med slike satser inkluderer bygg og anlegg, renhold, overnatting og servering, transport, elektro, fiskeindustri og jordbruk/gartneri. Satsene endres, så sjekk alltid Arbeidstilsynet. Leter du etter jobb i en av disse bransjene? Finn jobb med AI →

Forskjellen i praksis: minstelønn er lovens gulv i bransjer med allmenngjorte satser. Tariffavtale er en avtale mellom fagforening og arbeidsgiver som kan gi bedre vilkår enn lovens minimum. Vanlig lønn er det som gjelder på din arbeidsplass — ofte over minimumssatsen. Usikker på om din bransje har tariffavtale? Sjekk hos Arbeidstilsynet →

Feriepenger er vanligvis minst 10,2% av feriepengegrunnlaget. Mange tariffavtaler gir 12% fordi de gir fem ferieuker. Arbeidstakere over 60 år har høyere satser — sjekk kontrakt, tariffavtale eller Arbeidstilsynet hvis du er usikker. Du har rett på 25 virkedager ferie per år (merk: virkedager inkluderer lørdag i ferieloven, så 25 dager = ca. 4 uker) — minst 3 uker sammenhengende om sommeren. Les mer →

Før du sier ja til en jobb, er det lurt å sjekke mer enn bare kronebeløpet. Er det timelønn eller månedslønn? Hva er stillingsprosenten? Er det tillegg for kvelds- og helgearbeid? Hva er overtidssatsen? Er pensjon inkludert, og fra hvilken dato gjelder prøvetiden?

En enkel test: ta timelønnen og gang opp til en hel måned. Stemmer det med månedslønnen du ble tilbudt? Hvis ikke — spør.

Du skal alltid få en lønnsslipp når lønnen utbetales. Den skal vise bruttolønn (lønn før skatt), skattetrekk, nettolønn (det du faktisk får utbetalt), feriepenger og eventuelle tillegg eller trekk. Har du ikke fått lønnsslipp? Be om det skriftlig.

Noen begreper du bør kjenne: bruttolønn er hva du tjener. Skattetrekk er det arbeidsgiveren trekker og betaler til Skatteetaten på dine vegne. Nettolønn er det som settes inn på konto. Feriepengegrunnlag er hva neste års feriepenger beregnes ut fra.

Skatt i Norge fungerer slik: du har et skattekort som sier hvor mye arbeidsgiveren skal trekke. Tabelltrekk betyr at skatten beregnes ut fra en tabell basert på forventet årslønn. Prosenttrekk er et fast prosenttall. Har du bare én inntekt? Da er du hovedarbeidsgiver. Har du to jobber? Den andre er biarbeidsgiver og trekker som regel mer.

Høyt skattetrekk betyr ikke at noe er feil — det kan bare bety at skattekortet er satt for forsiktig. Sjekk og oppdater skattekortet på Skatteetaten → hvis inntekten, jobben eller NAV-ytelser endrer seg.

Ungdom under 17 år kan ha frikort hvis inntekten er under en grense. Sjekk grensen på Skatteetaten.

De aller fleste arbeidsgivere i Norge er ryddige. Men noen situasjoner har høyere risiko, og det er lurt å vite hva som er normalt — ikke for å bli redd, men for å kunne spørre eller si fra.

Å jobbe svart er risikabelt for deg: ingen sykepengerettigheter, ingen feriepenger, ingen pensjonsopptjening, vanskelig å bevise arbeidserfaring og vanskelig å kreve lønn i etterkant. Det er også ulovlig for begge parter.

Første steg hvis noe ikke stemmer: samle timelister, vaktplan og meldinger. Sammenlign med kontrakten. Spør arbeidsgiveren skriftlig. Tar det ikke av: kontakt Arbeidstilsynet, fagforeningen, tillitsvalgt eller verneombud.

Usikker på hva som er normalt oppførsel i norsk arbeidsliv? Les om norsk arbeidskultur →

Du kan bruke egenmelding de første dagene du er syk — som standard inntil 3 dager per gang, maks 4 ganger per år (mange tariffavtaler gir mer). Etter det trenger du sykemelding fra lege. Du har rett til sykepenger fra dag 1 hvis du har jobbet i minst 4 uker — arbeidsgiveren betaler de første 16 dagene, deretter overtar NAV.

Sykepenger tilsvarer vanlig lønn opptil 6G (819 294 kr fra 01.05.2026 — sjekk alltid oppdatert beløp på nav.no →). Gravid og syk på grunn av graviditet? Da dekker NAV fra dag 1.

Les mer: NAV om sykepenger →

Oppsigelsestiden er vanligvis minst 1 måned. Etter mer enn 5 års sammenhengende ansettelse i samme virksomhet er fristen minst 2 måneder. Etter mer enn 10 år er fristen minst 3 måneder. Ved oppsigelse fra arbeidsgiver øker fristen videre for arbeidstakere over 50, 55 og 60 år. Sjekk alltid kontrakt og tariffavtale. En oppsigelse skal være saklig begrunnet — mener du den ikke er det, kan du kreve forhandlinger innen 2 uker.

Prøvetiden er vanligvis 6 måneder. I prøvetiden er terskelen lavere — men den kan ikke brukes til å omgå normale rettigheter.

Les mer: Arbeidstilsynet om oppsigelse →

Mister du jobben ufrivillig kan du ha rett på dagpenger fra NAV. Du må ha mistet minst 50% av arbeidstiden og inntekten, være reell arbeidssøker og ha hatt nok inntekt tidligere — som hovedregel minst 1,5G siste 12 måneder eller minst 3G siste 36 måneder. Søk så fort som mulig — du mister dagpenger for dagene du venter. Mens du søker kan du begynne å oppdatere CV-en: CV med AI →

Dagpenger beregnes som ca. 62,4% av tidligere inntekt, men bare opp til 6G. Varigheten kan være 52 eller 104 uker avhengig av tidligere inntekt. Søk på nav.no →