Alt henger sammen — del 13

Når nettet svikter,
hvem holder forbindelsen åpen?

Fra Egenberedskapsuka til Europas nye satellitter

◉   Del av serien: Alt henger sammen
Publisert: 24.10.2026 · Sist faktasjekket: 24.10.2026

Da ekstremværet Amy traff Norge i oktober 2025, mistet mange mennesker mobil- og bredbåndsforbindelsen. Strømmen forsvant fra basestasjoner, og selv etter at uværet hadde passert, måtte teknikere fortsette feilrettingen. I deler av landet var det fortsatt redusert eller manglende dekning flere dager senere. (Nkom, 07.10.2025)

Ett år senere står nettopp kommunikasjonsbrudd på programmet for Egenberedskapsuka 26. oktober–1. november 2026. Kommunene skal forberede seg på å nå innbyggerne også når den vanlige forbindelsen er borte. Samtidig bygger europeiske land flere alternativer til satellittjenester de hittil har vært avhengige av, mens norske selskaper søker etter folk som skal få denne infrastrukturen til å virke. (DSB, 2026)

Veien fra en mørklagt mobilmast i Norge til en satellitt over Europa går gjennom både teknologi, beslutninger og arbeidsplasser. Den begynner med et ganske enkelt problem: Hvordan får vi kontakt når én av forbindelsene svikter?

NÅR FORBINDELSEN SVIKTER

To veier å holde kontakten på

Under Amy mistet mobilmaster strømmen. Satellittkommunikasjon kan gi beredskapspersonell med riktig utstyr en annen vei ut.

En mobilmast uten strøm og en alternativ satellittforbindelse Til venstre regn og et lynnedslag som bryter forbindelsen mellom telefonen og mobilmasten. Masten mister strømmen og lysene i bygda slukker. Til høyre sender en satellitt signaler til en beredskapsstasjon med eget mottaksutstyr. En vanlig mobiltelefon er ikke koblet direkte til satellitten. STRØMBRUDDSATELLITTFORBINDELSE Mobilnettet virker Masten har mistet strømmen Reserve i beredskap Satellittlinje aktiv MobilmastBeredskapsstasjon
Strømbrudd på bakkenMobilmasten mister strømmen. Telefonen kan miste dekningen.
En annen vei for beredskapenMed riktig satellittutstyr kan myndighetene bruke en reserveforbindelse.

På bakken: Når mobilmasten mister strømmen, kan forbindelsen brytes.

Som reserve: Beredskapen kan bruke satellitt med eget mottaksutstyr.

Da basestasjonene mistet strømmen

Et mobilnett består av mange deler som må virke samtidig. Telefonen trenger en basestasjon, basestasjonen trenger strøm og transportnett videre, og tjenestene i den andre enden må fortsatt være tilgjengelige. Under Amy viste det seg hvor raskt et strømbrudd kunne bli et kommunikasjonsbrudd. Da Nkom oppsummerte situasjonen 7. oktober 2025, var forbindelsen betydelig forbedret, men enkelte områder hadde fremdeles redusert eller manglende dekning. (Nkom, 07.10.2025)

Kommunen må kunne fortelle innbyggerne hvor de kan få hjelp og informasjon, selv om en beskjed ikke kan sendes til hver telefon. Derfor oppfordrer DSB kommunene til å etablere og øve på fysiske informasjonspunkter under Egenberedskapsuka. Teknologien skal fortsatt hjelpe oss, men beredskapsplanen må også fungere når et viktig ledd slutter å virke. (DSB, 07.10.2026)

PRØV SELV · INTERAKTIV FORKLARING

Hva skjer med forbindelsen?

Velg situasjonen, og se hvordan forbindelsen endrer seg.

Vanlig dag
Forbindelse mellom en telefon, mobilnettet og kommunens beredskap Lysende linjer viser en vanlig forbindelse via bakkenettet, et avbrudd og en alternativ satellittforbindelse mellom en satellittterminal og beredskapen. Telefonen kobles ikke direkte til satellitten. Eier Satellitt TelefonMobilmastBeredskapTerminal

Alt henger sammen – og virker.

Telefonen bruker mobilnettet, som igjen er avhengig av strøm og forbindelser videre i nettet. Vi merker som regel ikke hvor mange ledd som er involvert.

Satellittberedskap krever eget utstyr, strøm, kapasitet og tilgang. En vanlig mobil får ikke automatisk kontakt med IRIS².

I Ukraina ble betydningen av tilgang til satellittkommunikasjon tydelig på en annen måte i oktober 2026. Ukrainske styrker bruker Starlink og den militært rettede tjenesten Starshield i kommunikasjon og droneoperasjoner. Fra midten av oktober meldte ukrainske kilder om hastighetsbegrensninger som rammet forbindelsen til hurtiggående utstyr. Reuters rapporterte om operasjoner som ble forstyrret eller avlyst. (Reuters, 23.10.2026)

Den 24. oktober meldte Ukrainas forsvarsdepartement at forbindelsene igjen fungerte stabilt på utstyr som beveget seg raskere enn 400 kilometer i timen. Departementet opplyste ikke om alle begrensninger var opphevet. Samme dag erkjente Elon Musk ifølge Associated Press at SpaceX hadde begrenset hastigheten på den sivile Starlink-tjenesten, mens ansvaret for endringer i Starshield fortsatt var omstridt. Det sentrale for denne historien er hva hendelsen avdekket: Selv et avansert system kan gjøre brukeren sårbar når tilgang og vilkår styres utenfra. (Reuters, 24.10.2026) (AP, 24.10.2026)

I Finland hadde noen allerede begynt å bygge et alternativ

Den 1. oktober annonserte finske Nokia og ICEYE at de skal samarbeide om sikre satellittnettverk som myndigheter kan eie og kontrollere selv. Planen omfatter ikke bare satellitter, men også bakkestasjoner, terminaler og teknologien som binder dem sammen. De første kommunikasjonssatellittene er ventet i 2028. (Nokia, 01.10.2026)

Tre uker senere, 22. oktober, signerte Ukrainas forsvarsdepartement en intensjonsavtale med selskapene om å utforske slik satellittkommunikasjon for Ukraina. Avtalen er viktig fordi den setter ord på et konkret mål: landet ønsker kapasitet det selv kan kontrollere. Foreløpig er dette en intensjonsavtale om å undersøke mulighetene, uten offentliggjort leveranse eller pris for et ferdig ukrainsk nettverk. (Nokia / ICEYE, 22.10.2026)

Nokia og ICEYE annonserte samarbeidet allerede 1. oktober, før de siste Starlink-begrensningene. Utviklingen i Ukraina gjorde spørsmålet om hvem som kontrollerer infrastrukturen enda mer konkret, uten at vi dermed kan forklare den finske satsingen som en reaksjon på akkurat denne hendelsen.

Europa bygger ikke bare én løsning

På EU-nivå finnes det allerede et system som heter GOVSATCOM. Siden januar 2026 har det gitt godkjente myndighetsbrukere tilgang til sikker satellittkommunikasjon ved å samle eksisterende kapasitet fra medlemsland og betrodde leverandører. Kypros gjennomførte den første dokumenterte operative bruken i mars. Det er et virkelig system i drift, ikke et løfte om noe som en gang skal bli mulig. (EU Space, 2026) (EUSPA, 10.03.2026)

IRIS² er neste del. I august 2026 ble EU-kommisjonen og industrikonsortiet SpaceRISE enige om en planlagt hovedkonstellasjon på 348 satellitter. Det er en stor teknisk oppgave: romfartøyene må konstrueres, testes, skytes opp og knyttes til et sikkert nettverk på bakken. Første oppskytninger er planlagt fra 2029, og tjenestene kommer gradvis etter dette. (EUSPA, 07.08.2026)

IRIS² skal først og fremst styrke sikre forbindelser for myndigheter og samfunnskritiske tjenester, samtidig som systemet skal åpne for kommersiell bruk. Det er en annen oppgave enn å gi hver mobiltelefon direkte tilgang til satellitt. Større europeisk kontroll er et mål i seg selv; hvor godt den nye kapasiteten fungerer, kan først vurderes når den er levert og tatt i bruk.

En satellitt på arbeidsbenken. FOSSASat under montering i 2025 – et innblikk i arbeidet som skjer før en satellitt kan skytes opp. Foto: Julianfer5 / Wikimedia Commons · CC BY-SA 4.0.
FRA KRISE TIL KAPASITET

Tre ulike europeiske spor

De utvikles parallelt. Dette er ikke ett felles satellittprosjekt.

I drift fra 2026

GOVSATCOM

Samler satellittkapasitet som allerede finnes. Godkjente myndighetsbrukere får én vei inn.

Intensjonsavtale 2026

Ukraina + Nokia / ICEYE

Undersøker egenkontrollerte kommunikasjonsnettverk. Ingen dokumentert leveranse ennå.

Første oppskytninger fra 2029

IRIS²

EUs nye satellittkonstellasjon under utbygging, med 348 satellitter i hovedplanen.

Jobbene som får forbindelsene til å virke

Norge deltar allerede i EUs Secure Connectivity-program. Avtalen ble formelt besluttet i EØS-komiteen 10. juli 2026, og regjeringen peker på både beredskap og muligheter for norsk teknologiindustri. Forbindelsen til arbeidslivet er likevel mer konkret enn framtidige anbud: Norge har virksomheter som driver satellitter og bakkestasjoner hver eneste dag. (Regjeringen, 10.07.2026)

Hos Kongsberg Satellite Services (KSAT) i Tromsø arbeider over 600 mennesker, ifølge selskapets egen oversikt, med kolleger blant annet på Svalbard og i Oslo. Antennene tar imot signaler fra satellitter som beveger seg over jorden, og tekniske team følger med på om både romfartøy og kommunikasjon fungerer. Det er eksisterende norsk romindustri, uavhengig av når IRIS² blir ferdig. (KSAT, virksomhet og ansatte)

SvalSat på Svalbard. Her tar bakkestasjonens antenner imot signaler fra satellitter i bane. Foto: Ssu / Wikimedia Commons · CC BY-SA 4.0.

En jobbannonse fra KSAT i oktober gjør arbeidet synlig. En senior systemutvikler skal bygge programvare som oppdager feil, samler alarmer og automatiserer feilretting i satellittoperasjoner. En annen stilling, Flight Dynamics Engineer, handler om å beregne satellittbaner, planlegge manøvre og varsle mulige kollisjoner. Det er altså mennesker på bakken som sørger for at forbindelsene i verdensrommet virker. (KSAT, utlysning kontrollert 24.10.2026) (Arbeidsplassen, kontrollert 24.10.2026)

SLIK SER ARBEIDET UT

To konkrete jobber bak satellittforbindelsen

PROGRAMVARE · OSLO / TROMSØ

Oppdage feilen før den vokser

Systemutvikleren kobler sammen driftsdata, alarmer og automatisert feilretting. KSAT etterspurte erfaring med utvikling og tekniske integrasjoner.

BANETEKNIKK · TROMSØ

Holde satellitten på riktig kurs

Ingeniøren beregner baner, planlegger manøvre og følger opp kollisjonsvarsler. Den utlyste stillingen krevde relevant teknisk bakgrunn og norsk sikkerhetsklarering.

Utlysningene var tilgjengelige 24. oktober 2026 og kan senere bli avsluttet. De dokumenterer hvilke oppgaver og kvalifikasjoner som finnes i bransjen, ikke nye stillinger skapt av IRIS². KSATs karriereside ↗

Det er heller ingen snarvei inn i alle disse jobbene. Flere stillinger krever solid teknisk kompetanse, og arbeid med sikkerhetskritiske systemer kan kreve klarering. Hos Space Norway er et annet eksempel en utlyst senioringeniørrolle innen radar- og radioteknologi for havovervåking – en annen del av norsk romvirksomhet, men med beslektet fagkompetanse. Den praktiske sammenhengen er at flere teknologiprosjekter trenger noen av de samme ferdighetene. (Space Norway, karriereside kontrollert 24.10.2026)

Norge har også foreslått en kontingent på 466,2 millioner kroner for deltakelse i Secure Connectivity og GOVSATCOM frem til utgangen av 2027. Det er en reell offentlig kostnad. Hvor store oppdrag den europeiske utbyggingen vil gi norsk industri, vet vi ennå ikke, men KSAT-annonsene viser hvilken kompetanse som allerede har et arbeidsmarked. (Prop. 109 S, 2025–2026)

Vi har sett en lignende forbindelse tidligere i serien: I artikkel 1 om verdens ledningsnett fulgte vi hvordan krig, handel og energipriser når helt inn i hverdagen. Her følger vi en annen strøm, nemlig informasjonen som må finne veien frem når det vanlige nettet ikke virker.

KORNOS FORBINDELSESKART

Slik henger dette sammen

Uværet i Norge og Starlink-problemene i Ukraina var to forskjellige hendelser. Begge viser hvorfor vi trenger alternative forbindelser – og mennesker som holder dem i drift.

  1. Et uvær slår ut strømmen.Basestasjoner mister kontakten, slik de gjorde under Amy.
  2. Kommuner trenger en reserveplan.Innbyggerne må få informasjon selv når mobil og internett er nede.
  3. Ukraina viser en annen sårbarhet.En satellittjeneste kan være tilgjengelig, men brukeren styrer ikke alle vilkårene.
  4. Europa utvikler egne alternativer.GOVSATCOM er i drift. Nokia/ICEYE undersøker nye systemer. IRIS² er planlagt.
  5. Fagfolk må holde alt i gang.Programvare, radioteknikk, satellittstyring og feilretting er konkrete jobber i Norge allerede.

Tilbake til forbindelsen på bakken

Satellitter kan gi myndigheter en alternativ kommunikasjonsvei, men de erstatter ikke strøm til alle mobilmaster eller en plan for hvor innbyggerne skal møte opp når nettet er borte. Det var nettopp den hverdagsnære sårbarheten Amy avdekket, og som Egenberedskapsuka vil gjøre oss bedre forberedt på.

DSB og Nkom anbefaler blant annet batteridrevet DAB-radio, ladet batteribank og å finne ut hvor kommunen gir informasjon ved bortfall av mobilnett og internett. Rådene finnes hos DSB og Nkom. De virker uavhengig av om nye satellittsystemer blir ferdige etter planen.

På den andre siden av dette hverdagsrådet foregår noe større: eksisterende europeiske satellitter kobles sammen, finske bedrifter utvikler nye løsninger, og norske ansatte styrer og vedlikeholder allerede rominfrastruktur. Det er konkrete fremskritt – og en påminnelse om at beredskap blir sterkere både når vi bygger nye forbindelser og når mennesker vet hva de skal gjøre uten dem.

Ikke få panikk

At mobilnettet faller ut, betyr ikke at alle andre forbindelser forsvinner samtidig. Sjekk kommunens informasjonspunkter, alternative mobiloperatører og DAB-radio før du trenger dem. En satellitt i bane er ikke en automatisk reserve for en vanlig mobil.

Følg med på

Om kommunene faktisk øver på informasjonspunktene sine, hvordan GOVSATCOM brukes, og hvilke kontrakter som blir tildelt under IRIS². Først da kan vi se hvor mye ny kapasitet og hvor mange nye oppdrag satsingene faktisk gir.

DET KAN DU GJØRE NÅ

Tre små ting som fungerer uten satellittabonnement

  1. Finn ut hvor kommunen din planlegger å gi informasjon hvis internett og mobilnettet faller bort.
  2. Sjekk at du har en DAB-radio som virker uten strømnettet, og at batteribanken er ladet.
  3. Avtal med én person hvor dere møtes hvis dere ikke får ringt hverandre.
Se alle de offisielle rådene fra DSB ↗

Rådene er hentet fra DSB/Nkom og gjelder uansett om IRIS² blir bygget etter planen.

Kilder og faktasjekk

Kilder kontrollert 24. oktober 2026.

Til Verden
Se alle artiklene →