Jeg vet ikke hva jeg kan jobbe med
Det er få spørsmål som kan gjøre et menneske mer tomt i blikket enn «hva vil du jobbe med?» — som om svaret bare ligger klart et sted, mellom «hva skal vi ha til middag?» og «husk tannlegetimen».
Du trenger ikke vite hva du skal bli. Du trenger bare å finne neste spor som er verdt å undersøke.
— KornoFor noen ligger svaret kanskje klart. For andre blir det mer:
Jeg vet hva jeg ikke vil. Jeg vet litt hva jeg liker. Jeg vet hva jeg har gjort før. Jeg vet at jeg trenger penger. Jeg vet at jeg helst ikke vil miste viljen til livet innen torsdag.
Det er faktisk et sted å starte.
Du trenger ikke finne drømmejobben først
Det er mye press i ordet «drømmejobb». Som om alle går rundt med et hemmelig yrkeskall inni seg, og problemet bare er å finne riktig nøkkel.
Noen gjør kanskje det. Men mange finner retning på en mye mindre romantisk måte:
Det er ikke like filmatisk. Men det er ofte mer nyttig.
Jobbtitler kan være forvirrende. «Koordinator» kan bety rolig kontorjobb — eller menneskelig brannslukker med kalender, telefon og 19 beskjeder før lunsj. «Servicemedarbeider» kan bety butikk, resepsjon, kundesenter, drift eller litt av alt.
Så ikke start med titlene. Start med oppgavene. Hva kan du faktisk gjøre?
Dette er mer konkret enn «hva vil jeg bli?». Og mye mindre irriterende.
Det du har gjort før, kan peke videre
Erfaring er ikke bare stillingstitler. Det er spor.
Har du jobbet med kunder? Det kan peke mot flere typer servicejobber. Har du hatt ansvar hjemme, i frivillighet eller familie? Det kan si noe om struktur, omsorg eller utholdenhet. Lærer du fort? Det kan være viktigere enn at du har gjort nøyaktig samme jobb før.
Arbeidsmarkedet er ikke alltid flink til å forklare seg. Derfor må vi oversette litt begge veier.
Den store feilen er å prøve å finne svaret for tidlig. Som om du må velge: «Dette er meg. Dette er yrket mitt. Dette er resten av livet. Takk for nå.»
Det trenger du ikke. Ofte holder det å finne tre mulige spor. Ikke evige valg. Bare spor.
For eksempel:
Så undersøker du litt: hva krever de? Hvor mye norsk? Hvilken arbeidstid? Hva slags tempo? Hva slags folk trives der?
Da begynner retning å bli mindre mystisk.
Hva om du ikke har en tydelig kompetanse?
Da starter vi enda mindre.
- Hva har folk bedt deg om hjelp til før?
- Hva lærer du raskt?
- Hva får du ofte ansvar for?
- Hva tåler du bedre enn andre?
- Hva blir du helt utslitt av?
- Hva vil du helst slippe å gjøre hver dag?
Det siste er undervurdert. Noen ganger starter god karriereveiledning med: «Ok, la oss i hvert fall ikke gå dit igjen.»
Å scrolle stillinger til alt flyter sammen. Å søke på jobber bare fordi du ikke vet hva annet du skal gjøre. Å vente på at motivasjonen skal dukke opp med blomster og en ferdig plan. Å sammenligne deg med folk som tilsynelatende alltid har visst hva de skal bli.
De finnes. Vi unner dem det. Men vi trenger ikke bygge planen din rundt deres indre klarhet.
Lag en liten liste med tre ting:
- Dette kan jeg.
- Dette orker jeg.
- Dette vil jeg undersøke.
Ikke perfekt. Bare ærlig nok. Så bruker du listen til å finne mulige jobber, ikke motsatt.
Da blir jobbsøkingen mindre som å rope inn i et mørkt rom. Og mer som å lete med lommelykt.
Skriv ned fem oppgaver du kan gjøre. Ikke yrker. Oppgaver.
Deretter skriver du tre ting du helst vil ha i en jobb:
Så finner du tre stillingsannonser som ligner litt. Du trenger ikke søke dem. Bare les. Se hvilke ord de bruker. Der begynner kartet.
Henger ofte sammen med disse:
Bruk gjerne Korno sammen med jobbportalene og utdanning.no for å se hva ulike retninger faktisk krever.
Du trenger ikke vite hva du skal bli. Ikke i dag. Kanskje ikke denne uka heller.
Bare neste spor som er verdt å undersøke. Mye mindre dramatisk. Mye mer mulig.
Klar til å finne neste spor?
Bruk Korno til å utforske retning, lese annonser eller oversette erfaringen din — gratis, uten innlogging, rett i nettleseren.
Bruk Korno nå →Gratis · Ingen innlogging · For alle som søker jobb i Norge