Tør ikke bytte jobb?
Du vil videre. Du vet det. Men det er noe som stopper deg — og det er ikke nødvendigvis feighet. Det er hjernen som gjør jobben sin: den holder deg unna ting den oppfatter som risiko. Problemet er at den noen ganger overdriver litt.
Å ikke bytte jobb er også et valg — og det koster noe. Det er bare vanskeligere å se regningen.
— KornoDu har tenkt på det i seks måneder. Kanskje lenger. Du har hatt samtalene med venner der du sier «jeg må bare komme meg ut av der» og alle nikker og er enige og ingenting skjer. Du har kanskje åpnet FINN en gang, scrollet i tre minutter, tenkt «dette er overveldende» og lukket fanen igjen.
Og så går det en uke til. Og en måned til. Og neste gang noen spør «jobber du fortsatt der?» sier du «ja, foreløpig» med en liten trøtt latter.
Det finnes en bestemt type stillstand som ikke er ro. Det er den der du vet at du vil videre, men ikke gjør det. Og det er egentlig ganske menneskelig — hjernen elsker det forutsigbare, selv når det forutsigbare suger litt. Den kjente djevelen og alt det der.
Hva stopper deg egentlig?
Det hjelper å vite hvilken type stopp du har, fordi løsningene er litt forskjellige:
De fleste som tenker på jobbytte, ser for seg risikoen i å bytte — og glemmer risikoen ved å bli. Å bli i en jobb du ikke trives i, har også en pris. Det koster energi. Det koster motivasjon. Det koster de små tingene du ikke la merke til at du mistet — lysten til å prøve, troen på at det kan bli bedre, følelsen av at du er på vei et sted.
Det betyr ikke at du bør si opp i morgen. Det betyr at «å bli» ikke er et risikofritt valg heller — det er bare et mer usynlig ett. Regningen kommer bare på andre måter og litt senere.
De fleste som bytter jobb sier ikke etterpå at de angrer på at de byttet. Mange angrer på at de ventet så lenge.
Du trenger ikke hoppe. Du kan ta noen rolige steg mot kanten og se hva du finner.
Gjør det minst mulig dramatisk
Det er ingen grunn til at jobbytte skal være et dramatisk livsvalg der du sier «nok er nok» på en fredag og sender en oppsigelse i affekt. Det kan like gjerne være noe du gjør stille og rolig, med hodet på skuldre, ett lite steg om gangen — mens du fortsatt har den trygge lønna.
- Oppdater CV-en — uten å sende den noe sted ennå. Bare for å ha den klar.
- Les noen stillingsbeskrivelser innen noe du er nysgjerrig på. Ikke for å søke. Bare for å se hva som finnes.
- Send én uforpliktende søknad — bare for å kjenne på hva det gjør med deg. Noen oppdager at de ikke vil ha jobben likevel. Andre oppdager at de faktisk vil ganske mye.
- Snakk med noen som har byttet. De fleste sier at det ikke var så skummelt som de trodde — og at de gjerne skulle gjort det tidligere.
Ingen av disse stegene forplikter deg til noe. Men de gir deg informasjon. Og informasjon er det beste middelet mot den typen diffus frykt som holder deg igjen uke etter uke.
Min jobbvei kan hjelpe deg å finne ut hvilken retning som er verdt å undersøke — uten at du trenger å ha alle svarene klare først.
Gjør noe som koster deg null og gir deg informasjon. Ikke si opp. Ikke send søknad. Bare:
- Finn tre stillingsannonser du synes virker interessante
- Les dem grundig — hva krever de? Hva lønner de? Høres det ut som noe for deg?
- Skriv ned én ting ved hver som tiltrekker deg, og én ting som virker usikker
Du er ikke forpliktet til å søke. Men du vet nå litt mer enn du visste for ti minutter siden. Det er alltid et godt sted å begynne.
Henger ofte sammen med disse:
Du trenger ikke ta et stort hopp. Du trenger bare å ta ett lite steg mot kanten og se hva som er der. Det er nesten alltid kortere enn det føltes fra sofaen.
Klar til å ta det første lille steget?
Bruk Korno til å finne retning og se hva som finnes der ute — gratis, uten innlogging, helt uforpliktende.
Start Min jobbvei →Gratis · Ingen innlogging · For alle som søker jobb i Norge