I USA ble staten mindre.
Det politiske nettverket rundt den ble større.
Færre folk i staten. Flere selskaper, investorer og politisk nære mennesker rundt den.
Første uke i september satt flere av USAs mektigste teknologiledere igjen tett på den formelle teknologipolitikken.
På G20s Innovation Ministerial i North Carolina 1.–2. september ledet Michael Kratsios og handelsminister Howard Lutnick samtaler med blant andre Elon Musk, Mark Zuckerberg, Sam Altman, Jensen Huang, Alex Karp og David Sacks. USA argumenterte samtidig for en tilbakeholden linje i ny KI-regulering. (Reuters) (White House)
Samtidig representerte Jared Kushner og Steve Witkoff USA i møter med Vladimir Putin i Moskva og Volodymyr Zelenskyj i Kyiv. Kushner driver fortsatt investeringsfondet Affinity Partners; Witkoff-familien og Trump-familien har økonomiske forbindelser gjennom World Liberty Financial. De økonomiske forbindelsene dokumenterer ikke hvorfor de fikk offentlige roller. De viser at grensene mellom privat kapital og offentlig funksjon kan være svært korte. (Reuters)
Kartet viser bredden. Resten av artikkelen følger mekanismen.
For å forstå hvorfor dette kartet ser slik ut, må vi tilbake til januar 2025.
Halvannet år tidligere, ved Donald Trumps innsettelse 20. januar 2025, satt Elon Musk, Jeff Bezos og Mark Zuckerberg svært synlig foran flere av menneskene som skulle inn i regjeringen. Sundar Pichai var også blant teknologilederne i Washington. Musk hadde brukt mer enn 250 millioner dollar på å hjelpe Trump tilbake til Det hvite hus; Amazon og Meta hadde gitt én million dollar hver til innsettelsen. (Reuters)
Dagen etter stod Larry Ellison, Sam Altman og Masayoshi Son sammen med Trump da Stargate ble annonsert, med planer om investeringer på opptil 500 milliarder dollar i amerikansk AI-infrastruktur. (Reuters)
Siden er den føderale arbeidsstyrken kraftig redusert. Samtidig har kommersielle teknologiplattformer, AI- og forsvarsselskaper, investorer og mennesker som beveger seg mellom industrien og staten fått større betydning rundt kapasiteten staten fortsatt trenger.
Forbindelsene i denne artikkelen er dokumenterte eier-, investerings-, leverandør- og rolleforbindelser. De viser ikke at aktørene handler koordinert. Sett sammen viser de hvordan statlig kapasitet, privat teknologi, kapital og politisk tilgang overlapper.
Staten ble mindre
På tvers av 22 store føderale etater registrerte GAO nesten 378 000 avganger og rundt 127 000 nyansettelser. Fra desember 2024 til januar 2026 var nettoresultatet nesten 256 000 færre ansatte — mer enn elleve prosent. 18 av de 22 etatene mistet over ti prosent av arbeidsstyrken. (GAO)
Ved Office of Personnel Management falt bemanningen 35 prosent fra desember 2024 til mars 2026. 57 prosent av dem som sluttet hadde minst elleve års erfaring. GAO beskrev tap av institusjonell kunnskap og kapasitetsgap. (GAO)
Pentagon mistet samtidig mer enn 78 000 sivile ansatte. GAO fant at departementet ikke konsekvent hadde analysert hvordan reduksjonene ville påvirke arbeidsmengde og kostnader. (GAO)
Oppgaven kan bli igjen
Department of Homeland Security gir et uvanlig rent bilde av mekanismen. Etaten gjennomgikk mer enn 17 000 kontrakter og terminerte helt eller delvis 438. DHS beregnet at tiltakene kunne unngå 10,5 milliarder dollar i fremtidige kostnader. (GAO)
Da GAO gransket tallene i september 2026, kom 95 prosent av den oppgitte potensielle besparelsen fra 30 langsiktige IT-kontrakter. Samtidig hadde DHS brukt mer enn 1,7 milliarder dollar gjennom andre statlige kontraktsordninger for å dekke de samme IT-behovene.
GAOs konklusjon var enkel: de 1,7 milliardene var ikke kostnader som var unngått. De var påløpt gjennom andre kontrakter.
Kontrakten kan forsvinne. Oppgaven kan bli igjen.
Kapasiteten samles på nye måter
OPM er et konkret eksempel. Etter den store bemanningsreduksjonen valgte etaten Oracle til å levere den første felles HR-plattformen for den amerikanske føderalstaten. Kontrakten er på 395,8 millioner dollar over ti år; plattformen skal erstatte mer enn 100 separate HR-systemer og støtte rundt to millioner ansatte. (OPM) (Reuters)
Samtidig bygger OPM opp U.S. Tech Force. Private teknologiselskaper kan nominere ansatte til midlertidig offentlig tjeneste, bidra med opplæring og lederkontakt, og hjelpe deltakere videre tilbake til privat sektor. OPM beskriver dette som en sterkere «pipeline» mellom industri og myndigheter. (OPM)
Det er en annen bemanningsmodell enn den tradisjonelle: mindre bredde internt, mer konsoliderte kommersielle systemer og mer målrettet teknisk talent.
Nettverket rundt staten er større enn teksten
Herfra blir listen fort lang. Det er nettopp derfor kartet ligger høyt i artikkelen. Noen forbindelser forklarer mekanismen; resten dokumenterer bredden.
Et godt eksempel på personflyten er Cathedral. Fire tidligere DOGE-medarbeidere — Gavin Kliger, Luke Farritor, Marko Elez og Jack Stein — startet i 2026 et AI- og cybersikkerhetsselskap etter arbeid i blant annet Pentagon og Treasury. Andreessen Horowitz og Sequoia ledet en kapitalinnhenting på 160 millioner dollar; selskapet ble verdsatt til 1,4 milliarder dollar og sikter mot amerikanske forsvars- og cyberkontrakter. (Reuters)
Trykk på en rad. Siden hopper tilbake til kartet og åpner riktig node med forbindelser og kilder.
Så kom jobbtallene
4. september rapporterte USA 162 000 nye jobber i august og en arbeidsledighet på 4,1 prosent. (BLS)
Det er viktige tall. De sier bare lite om hvor kompetansen, infrastrukturen og den økonomiske verdien har flyttet seg. En offentlig teknologistilling kan forsvinne mens funksjonen senere leveres gjennom en privat plattform; en ny jobb kan oppstå et annet sted i økonomien.
Begge deler registreres i arbeidsmarkedsstatistikken. Fordelingen av kapasitet, avhengighet og eierskap gjør det ikke.
Jobbtallene viser hvor mange. Ikke hvem som kontrollerer kapasiteten.
Slik henger dette sammen
Trykk på hvert steg.
Kartet viser forbindelsene. Kjeden viser mekanismen.
ikke ett selskap.
et nettverk.
Hva betyr dette for deg?
Ikke få panikk
Det er lett å lese dette som en ganske amerikansk historie. Men spørsmålet under den finnes også her hjemme. I 2026 oppgir 66 prosent av norske offentlige virksomheter at de bruker kunstig intelligens i interne prosesser eller tjenesteleveranser. Regjeringen har samtidig skrevet at produktivitetsvekst fremover i større grad må tas ut gjennom færre ansatte eller redusert behov for nyansettelser. (Digdir)(Regjeringen) Endringen er dermed allerede mulig å observere.
Følg med på
Når en offentlig virksomhet tar i bruk KI, omorganiserer eller effektiviserer, er det verdt å se på mer enn hvor mange stillinger som forsvinner eller opprettes. Hvor ligger kompetansen etterpå? Hvilke oppgaver kan virksomheten fortsatt utføre selv? Hvilke systemer blir den avhengig av, og hvem eier teknologien som overtar mer av arbeidet?
Gjør nå
Neste gang du ser en sak om KI, effektivisering eller omstilling i offentlig sektor, se etter hva som faktisk endres bak stillingstallene. Det kan være en oppgave som automatiseres, en stilling som ikke erstattes, et nytt felles system eller en funksjon som flyttes til en ekstern leverandør. Det er den samme grunnleggende bevegelsen denne artikkelen har fulgt i USA, i en langt mer dramatisk skala.
Hvor mye må staten kunne selv?
USA har fortsatt millioner av føderale ansatte og et enormt offentlig apparat. Dette er ikke en historie om at staten forsvinner. Spørsmålet er hvor mye kapasitet den bør beholde selv.
Når formell myndighet fortsatt ligger i Washington, mens en større del av systemene, infrastrukturen, ekspertisen og kapitalen ligger utenfor institusjonene, sier antall offentlig ansatte mindre om hvor mye operativ kapasitet staten faktisk kontrollerer.
Ved innsettelsen i januar 2025 satt noen av verdens rikeste teknologiledere foran flere av dem som skulle styre staten.
I 2026 viser det samme bildet også hvem staten er blitt mer avhengig av.